fredag 7. desember 2012

ØVING 8.1: REAKSJONSTID

Hensikt:
Hensikten med forsøket er å finne ut hvor lang tid det tar fra sansene dine reagerer til kroppen reagerer.
Teori:
Reaksjonstid er den tiden du bruker fra sansene registrerer en impuls til den bevisste reaksjonen er utløst. Reaksjonstiden kan påvirkes av tretthet, oppmerksomhet og erfaring. Det kommer også an på alder og individuelle forskjeller.
Utstyrsliste:
-Linjal
-Kalkulator
Framgangsmåte: 
En av personene skulle holde linjalen, mens den andre holder hånden rundt tallet 0. Når den ene slipper linjalen er det om å gjør for den andre å gripe linjalen så fort som mulig. Fallengden kan omregnes til reaksjonstid i sekunder ved å bruke formelen: 
t=√2s/g
Resultat:
Forsøk
Person 1
Person 2
Person 3
1
0,21
0,17
0,17
2
0,08
0,12
0,12
3
0,12
0,17
0,17
4
0,27
0,22
0,08
5
0,12
0,19
0,12
6
0,08
0,19
0,09
7
0,11
0,14
0,1
8
0,21
0,2
0,1
9
0,31
0,17
0,1
10
0,1
0,18
0,16
Snitt
0,1525 m
0,176 m
0,12 m

Diskusjon:
Det vi la merke til i forsøket var at reaksjonstiden varierte fra gang til gang. Det var ikke slik at reaksjonstiden vart kortere og kortere etter flere forsøk. Det som hadde betydning var hvor fokusert du var, og hvor sliten du var. Noen var gjennomsnittlig litt raskere hele tiden, mens andre hadde litt dårligere reaksjonstid. Det var altså individuelle variasjoner. Konsentrasjon, øvelser og ytre påvirkninger i form av forstyrrelse har ei viss virkning, men den viktigeste faktoren er arv. Noen har naturlig bedre reaksjonsevne.
Konklusjon:
Reaksjonstiden til «person 1» er 15.25 sek.
Reaksjonstiden  til «person 2» er 17,6 sekund.
Reaksjonstiden til «person 3» er 12 sekund.
Feilkilder:
- Om man er påvirket av alkohol blir reaksjonstiden lengre og reaksjons evnen dårligere.
- Å være trøtt vil påvirke reaksjons evnen på same måte som alkohol.
- Uro/eksterne forstyrrelser vil forstyrre konsentrasjonen og gi dårligere resultat.

Amalie, Thomas og Sunniva

ØVING 5.1: OSMOSE I RØDLØK
Hensikt
I dette forsøket skal vi se på osmose i levende celler fra rødløk og hvordan cellen endrer seg ved osmose.
Teori
Osmose er diffusjon av vann gjennom en selektiv permabel membran fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon av vann. Litt vann passerer gjennom cellemembranen ved enkel og fasilitert diffusjon, men det meste av vanntransporten foregår gjennom spesielle proteinporter, akvaporiner.
Når vannet trenger inn i cellene, blir det skapt et trykk mot cellemembranen både innenfra og utenfra. Forskjellen i trykket mellom utsiden og innsiden kaller vi det osmotiske trykket. Jo større forskjellen er mellom vannkonsentrasjonen på utsiden og innsiden, desto større er det osmotiske trykket. Planteceller har en fast cellevegg utenfor cellemembranene som gjør at de tåler et høyere osmotisk trykk, mens cellemembranene i dyreceller er mer ømfintlige.
Diffusjon er delt inn i to faser, enkel diffusjon og fasilitert diffusjon. Enkel diffusjon er passiv transport av små, upolare molekyler direkte gjennom fosfolipidlagene i cellemembranen fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon. Fasilitert diffusjon er passiv transport av ioner og en del andre andre polare stoffer gjennom ulike typer proteinkanaler fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon.
Utstyrsliste
-          Rødløk
-          Mikroskop
-          Objektglass
-          Dekkglass
-          Skalpell
-          Dråpeteller
-          Mettet NaCl – løsning
Fremgangsmåte
Forsøket ble startet ved at vi tok av en liten del av det ytterste laget på rødløken og laget et preparat. Deretter ble preparatet plassert på lysmikroskopet og løkcellen ble observert. Det ble tilsatt NaCl-løsning i preparatet og vi observerte endringene som skjedde i rødløken.
Resultat
Bilde 1: Normal rødløk celle, før tilsatt NaCl-løsning
Bilde 2: Rødløk celle etter tilsatt NaCl-løsning

                             Bilde 1:
                          Bilde 2:
        
                                                                                         
Diskusjon
Bilde 2 i resultatet ovenfor viser cellen etter det ble tilsatt saltløsningen. Som dette bildet tydelig viser, har cellene i rødløken skrumpet inn og fargen har blitt mindre konsentret. Dette er et resultat av osmose. Konsentrasjonen av vann i løsningen var lavere enn i cellen og dette førte til at vannet trakk seg ut av cellen, og den skrumpet inn. Vannet gikk fra høy konsentrasjon av vann til lav konsentrasjon av vann. Siden det er en plantecelle, ville celleveggen i rødløken ville hindret cellene i å sprekke om det hadde blitt tilsatt vanlig vann.
Konklusjon
I dette forsøket fikk vi se osmose i rødløk. Vi fikk se hvordan celleveggen i en rødløk endret seg fra tørr tilstand til det ble tilsatt saltløsning.
Feilkilder
-          At vi ikke ventet lenge nok, slik at reaksjonen ikke ble merkbar
-          Skade på cellene
-          Skittent objektglass
-          For lite salt i saltløsningen (NaCl – løsningen)

fredag 26. oktober 2012


Øving 2.2: Lysmikroskopet  - 19.10.12
Hensikt
Hensikten med forsøket er å bli kjent med hvordan lysmikroskopet fungerer. I tillegg skal man se nærmere på hvordan en plantecelle er bygget opp, i dette tilfelle i en løk.
Teori
Et lysmikroskop er et instrument som brukes til å se på og studere objekter som vanskelig kan sees med det blotte øyet eller med lupe. Lysmikroskopet består av linser som finnes i et okular nærmest øyet ditt, og flere linser i objektivene. Linsene i okularet forstørrer kanskje 10 ganger, mens objektivene forstørrrer 5,10 og 40 ganger.
Planteceller er eukaryote celler som skiller seg distinktivt fra andre eukaryote celler på en rekke områder. Noen av de viktigste forskjellene er at plantecellene har et stort væskefylt rom som kalles vakuole, de inneholder kloroplaster hvor fotosyntese kan foregå og de har cellevegg utenpå cellemembranen som er viktig for å gi planteceller form og beskyttelse.
Utstyrsliste
-          Lysmikroskop
-          Millimeterpapir
-          Dråpeteller med vann
-          Objektglass
-          Dekkglass
-          Løk
Fremgangsmåte
Først ble alt det nødvendige utstyret til forsøket tatt frem. En løk ble kuttet opp i biter og delt inn i to hudlag, det indre og det ytre. Ved å bruke objektglass, vann og dekkglass laget vi et preparat og dette preparatet ble plassert på lysmikroskopet. Videre studerte vi de to preparatene med alle objektivene og fikk et innblikk i hvordan en plantecelle er oppbygd.
Resultat
Plantecellene i rødløken var rektangulere og vi fikk sett celleveggene og cellekjerner.
Ytre hudlag: Rødfarget
Indre hudlag: Blankt
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjr_CwGCUGt3XXPFbZjMT3ddGzBUUDTZj4OubQRvS-8oQq3Mlmuu4SzX-ckj2Y7WD7NwLifZY8vLbTIURGT4QUB6EnmG-AB8hXoKcljVEcAc2v6-It6OX_A1gi8bw0tw-8p_XNUbzzQ8ybm/s320/L%C3%B8kceller.jpg                   http://95sisig.files.wordpress.com/2010/09/lc3b8kcelle.jpg
Diskusjon
I løken som er bygd opp av planteceller finnes det forskjellige organeller. Disse organellene er for eksempel vakuole, kloroplaster, mitokondrier, ribosom og ER. I dette forsøket fikk vi bare sett på cellevegger og cellekjerner, men med et bedre og mer avansert lysmikroskop kunne vi mest sannsynlig sett mer enn disse to organellene.
Man kunne tydelig se celleveggene på både det ytre hudlaget og det indre hudlaget, men det at det oppsto vannbobler gjorde det vanskelig å avgjøre om vi såg cellekjerner eller vannbobler. Man kunne også se fargeforskjell på de to hudlagene, der det ytre hudlaget var rødaktig, mens det indre hudlaget var blankt. 
Konklusjon
I dette forsøket har vi lært å bruke lysmikroskop og sett på de ulike delene det er bygd opp av. Vi har fått et nærmere innblikk i hvordan en plantecelle er oppbygd, i dette tilfellet i en rødløk.
Feilkilder
-          Flekker på objektivene eller på okularet
-          Feil på lysmikroskopet
-          Vannbobler gjør det vanskelig å avgjøre om det er cellekjerner eller ikke
Kilde

Thomas, Sunniva & Amalie

mandag 1. oktober 2012

Øving 3.1: Meitemarken                                                                                                         14.09.2012


Hensikt:
I dette forsøket skal vi undersøke hvordan meitemark reagerer på stimuli som lys og temperatur.

Teori:
Meitemarker er en familie leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda. Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre ekstra næringsstoffer. Deler man en meitemark i to deler, vil begge leve videre for en stund, men til slutt vil haleseksjonen sulte ihjel og dø. Meitemarken er utbredt i hele verden og det finnes over 5500 arter på verdensbasis, 11 av dem er arter i Norge.

Utstyrsliste:
- Levende meitemark
- Glassrør, min. 1-2 cm i diameter
- Farget papir
- Teip
- Lampe
- Korker og bomull
- Isbiter

Fremgangsmåte:

Del A - Reaksjon på lys
Først tok vi frem det nødvendige utstyret til dette forsøket. Vi la meitemarken inn i et glassrør og dekket deretter hver ende av røret med blått papir, slik at lyset ikke kom inn. Så monterte vi en lampe slik at den lyste på den delen av røret som ikke var dekket med papir og registrerte hvordan meitemarken reagerte.

Del B - Reaksjon på temperatur
Vi tok et avkjølt glassrør og slapp meitemarken ned i røret. Deretter satt vi bomull i enden av røret. Vi brukte en god lupe og prøvde å telle antall sammentrekninger i markens kropp per minutt. På grunn av dette var vanskelig å observere, valgte vi å fokusere på markens oppførsel.

Resultat:

Del A:
I dette forsøket prøvde meitemarken å komme seg unna lyset og gjemme seg bak papiret der det ikke var lys.

Del B:
I dette forsøket prøvde meitemarken å rømme og komme seg bort fra kulden. Den søkte varme og la seg i bomullen.

Diskusjon:
Grunnen til at meitemarken prøver å gjemme seg for lyset er at den "vet" den er mindre utsatt for å bli spist. Dette er instinkt og den vil derfor automatisk søke mørket, om det er mulig. Grunnen til at den rømmer unna kulden er at den søker varmen. Kroppsfunksjonene går saktere og dette fører til at meitemarkens bevegelser går saktere. Disse atferdene kommer av arv og miljø.

Konklusjon:
På grunn av meitemarkens nedarva egenskaper for å overleve, gjemmer den seg for lyset og prøver å rømme fra kulden.

Feilkilder:
- Meitemarken kunne vært død/skadet før forsøket ble utført
- Når lysforsøket ble utført kunne det vært kjemikalier i den delen det var skygge, slik at marken ikke gikk   mot skyggen.
- Ikke lav nok temperatur
- For svakt lys


Kilde:
Teori: http://no.wikipedia.org/wiki/Meitemarker


Thomas, Sunniva & Amalie